Oppvarming med kompressoren

Når det gjelder å senke energibehovet og -kostnadene, har kompressorbrukere en fordel ved hjelp av varmegjenvinning: Inntil 96 prosent av driftenergien for kompressoren står til disposisjon for gjenbruk.

Varmegjenvinning
100 prosent av det elektriske energiforbruket til en kompressor blir omdannet til varme. Av dette er inntil 96 prosent tilgjengelig for gjenbruk ved væskekjælte skruekompressorer.

Ikke mindre enn 100 prosent av den driftsenergien som blir tilført en kompressor, blir omdannet til varme. Luft- og væskekjølte skruekompressorer er utmerket egnet til en mulig omfattende gjenvinning av denne energien for videre bruk. For disse blir ca. 76 prosent av den tilførte energien fjernet som varme i kjølevæsken og blir igjen fjernet fra denne i etterkjøleren for væsken. Ytterligere 15 prosent av denne energien kan gjenvinnes som varme i etterkjøleren for trykkluften. Elektromotoren avgir inntil 5 prosent som varmetap. Helkapslete skruekompressorer gjør det til og med mulig å gjenvinne denne energidelen ved hjelp av målrettet kjøling. Dermed er 96 prosent av den opprinnelig tilførte driftsenergien tilgjengelig for gjenbruk. Bare ca 2 prosent går tapt ved varmestråling, og ca. 2 prosent blir igjen som varme i trykkluften.

Det enkleste og mest effektive er å bruke den oppvarmede kjøleluften fra kompressoren direkte. Da kan et luftkanalsystem lede varmluften til nærliggende lagerrom eller verksteder. Hvis det ikke er behov for varmluft, kan den oppvarmede kjøleluften ledes ut til friluft ved å stille om et spjeld eller et sjalusi. En termostatregulert sjalusistyring gjør det mulig å presist dosere varmluften slik at man oppnår en konstant temperatur. I tillegg til hovedoppvarming eller tilleggsoppvarming av produksjonslokaler kan den varme utblåsningsluften for eksempel også brukes direkte til tørkeprosesser, til varmluftsluser eller til forvarming av brennerluft til varmeanlegg. De nødvendige investeringene amortiseres ofte allerede over ett år.

Også du som bare driver en enkelt skruekompressor, kan senke energibehovet og -kostnadene betydelig ved varmegjenvinning. Slik sparer allerede en 15-kW kompressor (ved 1000 dt) årlig omkring 790 Euro fyringsolje- eller 740 Euro gasskostnader ved bruk av spillvarme og erstatning av den tilsvarende energibæreren. Og som en "bonus" blir miljøet spart for omkring 4,8 eller 3,8 tonn CO2-utslipp.

Naturligvis kan spillvarmen fra kompressorene også ledes inn i eksisterende sentralvarmesystemer og varmtvannsberedere. Den rimeligste måten å gjøre dette på, er med varmevekslere. Den blir koblet til kjølevæskekretsløpet til kompressoren, og overfører energien fra den oppvarmede kjølevæsken til det vannet som skal varmes opp. Til dette benyttes det en platevarmeveksler eller sikkerhetsvarmeveksler – avhengig av om varmtvannet skal brukes oppvarming til dusj- og vaskevann eller til meget ømfintlige produksjons- og rengjøringsprosesser. Slik kan omtrent 70 til 80 prosent av den installerte kompressoreffekten utnyttes varmeteknisk uten ytterligere energiforbruk. Denne varianten av varmegjenvinning er også mulig med primært vannkjølte skruekompressorer.

Varmegjenvinning kan altså øke effektiviteten til et trykkluftanlegg betydelig, og vil avlaste miljøet ved å unngå utslipp av drivhusgasser. Størrelsen på de nødvendige investeringene er avhengig av spesielle forhold på stedet, bruksformål og den varmegjenvinningsprosessen som blir valgt.

20. 04 12 , Ettertrykk er gratis, eksemplar ønskes tilsendt.

Nedlastninger for artikkel
Varmegjenvinning

100 prosent av det elektriske energiforbruket til en kompressor blir omdannet til varme. Av dette er inntil 96 prosent tilgjengelig for gjenbruk ved væskekjælte skruekompressorer.

Last ned bilde 1 (JPG, 526 KB)